Før jeg begynner med begynnelsen begynner jeg like gjerne med bakgrunnsteppet:
Jeg er ikke som alle andre.
Og før jeg fortsetter i den retningen du tror jeg kommer til å gå med den setningen, avbryter jeg deg like gjerne først som sist: Du er ikke som alle andre du heller.
Kanskje du gjerne vil være som alle andre, ha de samme klærne, de samme tingene, de samme lekre pumpsene, for da blir du det du tror «de andre» er.
Bullsh*t.
Hvem er disse «andre» annet enn bilder, minner, ønsker og forventninger som du bærer inne i deg? Det er på tide å vise fingeren til den sølvskimrende, reklameblekede liksomverdenen i hver pause og ta steget ut i det virkelige eventyret.
Hvem er du?
You tell me :)
Inspirert av en oppvaskkum, en avbrutt Al Gore filmsnutt og en fandenivolsk søndagsettermiddag sto jeg med oppvaskkosten i hånden, pysjamasbukser og ullsokker midt i juni og bestemte meg:
Jeg skal aldri kjøpe et nytt klesplagg igjen.
Slått av de uante mulighetene og kreativiteten som umiddelbart boblet opp i meg som såpeskum, drev det snart et par spørsmål opp til overflaten. Spørsmål av typen skittent oppvaskvann.
«Aldri?! Det går ikke. Aldri er altfor lenge.» «Hva med undertøy?» «Hva med turen til Praha om tre uker?» «Hva med jul? Nyttår? Fester? Bursdager?» «Hva med SALG?!?»
En idé til en ny blogg begynte å forme seg i meg mens jeg skrubbet bakebrett. Hva om jeg lager en blogg som dokumentasjon på mitt nye forsett? En slags dag-til-dagbok med rusk og rask som dukker opp? Og her er den. Uredigert, uretusjert, til tider ugjennomtenkt, men like fullt:
Med unntak av undertøy.
Her følger historien om hvordan året mitt uten shopping gikk. En shopoholikers bekjennelser in real life.
Og slik begynte det; søndag 7. juni 2009.
No comments:
Post a Comment