All right, people, nå er det temmelig nøyaktig TI DAGER igjen av greenqueen-challengen min.
TI DAGER!
Oh boy oh boy oh boy.
Som dere ser har jeg ikke oppdatert bloggen siden jeg rundet seks måneder. Fortvil dog ikke, det har skjedd fint lite på klesfronten siden den gang – jeg har brukt tiden og energien min på å rydde opp i, og konsentrere meg om, andre ting enn klesskuffen min.
Nå lurer kanskje noen av dere på om jeg har klart å overholde reglene. Jeg vet i alle fall at storesøster Elisabeth har et og annet å si om regelbrudd og klesshopping. Yepp, folkens, jeg har klart å holde meg til reglene og har ikke handlet et eneste lite klesplagg (undertøy excluded, selvfølgelig, a lady needs her laces!) med unntak av ETT gråsonetilfelle som trenger sitt eget skriftemålsavsnitt.
Jeg fikk en sleek&sexy sort, stroppeløs kjole i gave fra min nest eldste søster. Den passet dessverre ikke meg, men satt som en hanske på henne, så vi avtalte at jeg skulle finne et tilsvarende klesplagg og få det i stedet. Ooooh, man, og fant jeg EVER et slikt klesplagg?!? Verdens søteste, hvite sommerdrøm på Indiska lokket meg ut i syndens hengemyr. Det var nemlig 200 kroner i differanse mellom gave nr. 1 og substituttgave nr. 2. Så hva ble løsningen?
Janne kjøpte og betalte kjolen på Indiska, og tre dager senere overførte jeg 200 kroner til hennes konto.
*insert dramatisk filmmusikk her*
Når sant skal sies har jeg ikke fysisk betalt 200 kroner for en ny kjole, men har gitt søsteren min en symbolsk pengesum som mellomlegg for en gave jeg allerede hadde fått. Ahem. Og hvitvasking av penger er ikke EGENTLIG det samme som å være kriminell, men om å drive gatekjøkken med overskudd.
