...så sitter jeg her altså(vel, ikke på bildet, for bildet er hentet annetstedsfra, men her), på prærien, og her har jeg vært i noen uker, som etter hvert har blitt til noen måneder, uten annen underholdning enn morfars gamle verktøy, mormors gamle kjoler og en kjeller full av skrot. Om det skulle ha seg slik at en eller annen tilfeldig forbipasserende hadde gått forbi (noe som forøvrig sjelden skjer, siden de fleste her kjører bil - eller truck, som det heter her i traktene), stanset opp og kastet et blikk på det hvite huset på jordet og lurt:
"Hva driver egentlig en enslig ung dame som henner her - hun som lengter etter tyske storbygatebrostein og trikkelyder om natten - langt ute i det ville vesten med lite annet enn en katt og en tyvlånt sykkel og seg selv?"
så kunne man med vitende mine nikke alvorlig og hastig skrive en internettadresse på et lite stykke papir - en handlelapp fra Coop Prix, for eksempel - og gitt til vedkommende med et høflig nikk og to fingre til hattebremmen etterfulgt av en kort, men treffende avskjedsmelding:
"Fiksfakserier, så klart."
No comments:
Post a Comment