"När skymningen så småningom sig sänkte
kom ludna småkryp fram på alla håll
De hade bleka nattögon som blänkte
och viskade: där går ett ensamt troll."
kom ludna småkryp fram på alla håll
De hade bleka nattögon som blänkte
och viskade: där går ett ensamt troll."
-"Hvem skal trøste knøttet?" av Tove Jansson
I dag er den første dagen med skikkelig høst. I dag er jeg forferdelig trist og ensom.
I dag skulle jeg ønske at jeg hadde en kjæreste, at jeg ikke trengte å sove alene og legge meg alene og stå opp alene og lengte alene etter at noen ville stryke meg over ryggen.
I dag skulle jeg ønske at jeg hadde noen her som jeg kunne sitte i stillhet og nyte synet av mens det blafret inne i meg. I dag skulle jeg ønske jeg kunne liste meg ut og kjøpe kaffe til en sovende kropp i sengen min.
I grålysningen lå jeg våken og stirret ut i mørket, det var så kaldt på rommet mitt og Fifo, hunden jeg fikk av tante Violetta da jeg var liten, varmet litt, men ikke nok til å fylle opp alt som var tomt i meg.
I dag tidlig lå jeg og ventet på morgenlyset, lå og ventet på jeg vet ikke jeg - en melding, en lyd, et tegn på at noen tenker på meg i mørket.
I dag lå jeg og ventet til butikken åpnet, snørte på meg bootsene, trasket ut i pysjamasbukser og boblejakke med kortet i lomma, handlet alle de økologiske grønnsakene som fantes på Mega.
I dag lagde jeg en kjempetallerken med økologisk fullkornstortilla, GoGreen hummus, gulrøtter, rosenkål, spinat, squash, agurk, macadamianøtter, Udo's Choice olje blandet med salatkrydder og paprikastrimler til frokost.
I dag spiste jeg opp alt alene med beina i kors på senga, og jeg venter, men jeg vet ikke på hva.
Forresten har jeg verdens lureste mamma. I mangel på kjøkken her på hotellrommet mitt kom hun opp med en kjempegod idé. Hun foreslo å kjøpe grønnsaker og hive dem i vannkokeren og forvelle dem kjapt og enkelt. Så er det bare å hive dem i fryseren og ta opp etterhvert. Lure, lure mammaen min.
No comments:
Post a Comment