Praha er den vakreste byen jeg har satt mine rødlakkerte tær i. Hvert
hushjørne, hver brostein nynner i en stille glede og himmelen er
uendelig i alle retninger.
De slake åsene dovne og trekledte,kirkespirene strekker seg mot stjernene og jeg elsker, elsker, elsker
alt ved det.
Jeg vandrer gatelangs og samler magien i ermene mine, strør
stjernestøv i øynene. Det danser en usynlig kavalkade gjennom smugene
Lystig følger jeg tonene til lydløst spilleri og vi danser
danser, du og jeg, Praha,
vi danser tidløst gjennom århundrer.
No comments:
Post a Comment